MUSIKK & ANMELDELSER
ALENE
Alene/Alone
Alene har blitt en tilstand for meg. En tilstand jeg har vent meg til.
Alene kom helt uten varsel. Vårt siviliserte og innbilt usårbare samfunn ble skadeskutt over natten. En brå endring, og vår frihet forsvant. Vi måtte gå hver til vårt. Alene.
Den norske statsministeren sammenlignet det med aprildagene i 1940. Gatene ble tømt for mennesker. Vi var alene.
Vi erfarer en global tidsregning, som snart blir før og etter. Absurd, og samtidig erkjennelsen av at dette, dette hadde jeg aldri sett for meg! Små marginer kan velte friheten, til tross for vår selvfølgelige håndtering av den …
Usikkerhet og redsel. Ikke bare for pandemien, men for livet i sin helhet. Frykten for tilværelsen slik vi kjente den, trygg og forutsigbar. Kommer den noen gang tilbake? Det å innse vår faktiske sårbarhet.
Alene fikk meg til å kjenne musikkens tidløshet sterkere enn noen gang. Jakte den, strekke meg, utfordre meg og bryte nye grenser. Alene er også tidløs, og som musikken kan den ikke fanges. Deres felles flyktige natur, der og da – i sin tid og sitt sted. Unikt i hvert menneskesinn, tidvis ulikt i samme menneskesinn. Kanskje er det her fasinasjonen ligger?
Er det dette jeg som musiker jakter på, flyktigheten jeg forsøker å fange, ønsker å lydfeste?
Ved å røre ved det vi ikke vet, vår frykt og vår glede, vårt sjansespill og balansepunkt, kommer man nær. En felles nærhet som finnes i musikken og aleneheten, som de begge krever. Skal du nå dit må du ha mot, og styrke. Alene er så mye mer enn å spille solo.
Vi har laget en ærlig og troverdig plate. Alene er resultatet av ønsket om å kjenne seg som skapende mennesker i en urolig tid. En utøver og en produsent. To mennesker i fire møter gjennom åtte forskjellige musikkverk.
ANMELDELSER AV ALBUMET
Alene
Illevold viser seg som en suveren virtuos. Kanskje hun har lagt løpene på en måte som passer hennes instrument, men det er uansett imponerende hvordan hun kan fly fra høyt til lavt, og tilbake til høyt, med alskens forskjellige krumspring, avhengig av hva variasjonene krever. Samtidig beholder Illevold stadig retningen i de kompliserte løpene, og satsen blir kontrastrik gjennom at hun til tider får lov til å stoppe opp virtuoseriene til fordel for rolige, sangbare og melodiske meditasjoner.
Illevold får dermed avslutte platen med sin unike måte å forme eufoniumklangen som sang, og når det høres ut som dette kan jeg godt høre flere plater med solomusikk for eufonium.
Magnus Andersson, musikkritikk.no https://www.musikkritikk.no/eufonium-illevold-alene/
En hel innspilling kun med solo euphonium! Denne plata har nok et ganske smalt nedslagsfelt, men Bente Illevolds Alene har noe tidløst og meditativt ved seg som gjør den til en spennende utgivelse. Illevold, som står fram som en eksepsjonell virtuos på instrumentet.
Ola Nordal, Ballade.no https://www.ballade.no/kunstmusikk/balladeklassiskl/
Solo eufonium. Smak på ordet. Litt ukjent kanskje? Vel eufonium er et instrument med en usedvanlig vakker klang. Bente Illevold har også evnen til, via dette instrumentet, en personlighet i sine tolkninger som er usedvanlig fine å lytte til.
Trond Eriksson, den klassiske musikkbloggen https://klassiskcd.blogspot.com/2021/12/alene-en-solistisk-kommentar.html
"Alone" is an outstanding euphonium album and I recommend it highly. On the whole album Bente Illevold shows a fine, rich euphonium sound and displays excellent control and agility. Combined with her inherent musicality, the result is excellent!
David Werden, euphoniumist http://www.dwerden.com/forum/entry.php/816-Review-Bente-Illevold-Album-quot-Alone-quot-(Norwegian-quot-Alene-quot-)#.YdqW5P7MJD8
KLANGEN FRA DE DYPE SKOGER
Klangen fra de dype skoger / Sound from the deep forest
Fra Rørostrakternes brede Fjeldvidder i Nord til Mjøsens Flatbygder i Syd strækker sig en mæktig Fjeldrevne gjennemstrømmet av Norges største Elv Glommen. Det er Østerdalen (…) Men jamnbredd med Glomdalen og bare skilt fra denne ved en milsbred Kjøl strækker sig fra Trondfjelds sydøstre Skraaninger og like til Aamot den østligste og dypeste av Østerdalens Fjeldrevner, tolv Mil lang, gjennemstrømmet først av Tyslas og saa av Renas Strøm, som ved Aamot forener sig med Glommen. Det er Tyldalens og Rendalens fagre Dalføre, nordre Østerdalens ældste, fruktbareste og vakreste Bygdelag.
J.B. Bull (1916)
Klangen fra de dype skoger er klangen av et menneske som ikke skiller sin identitet fra sin musikk. Det er en klang tuftet på enkle oppvekstkår med gode verdier, i et samfunn hvor tiden står stille. Der man som barn kan være i ett med natur og kultur time etter time – helt uforstyrret.
Klangen fra de dype skoger er klangen av et splittet menneske, som i møte med akademiske normer og krav drukner den naturlige og spontane musikalitet i den klassiske verdens korrekte og beherskede uttrykksform.
Klangen fra de dype skoger er klangen av et menneske som reiser seg igjen. Der skapertrang, vilje og tro vinner fram til slutt. Der identitet og musikk er ett, mens de trivielle instrumentale barrierer er passert og grensene kun møter motstand i egen modighet.
Klangen fra de dype skoger er musiker Bente Illevolds idé om å uttrykke sitt eget liv, forankret i tradisjon, identitet og kunstnerisk nyskaping. Fem komponister har blitt utfordret til å formidle Rendalens naturskjønnhet og musikalske tradisjoner med Østerdølens tilsynelatende mollstemte og avmålte karaktertrekk, gjennom nye komposisjoner for eufonium. Prosjektet rommer pr. 2019 sju verk, hvor de to største er foreviget på denne plata.
ANMELDELSER AV ALBUMET
Klangen fra de dype skoger
5/6
«Den er fantastisk godt spilt og de to verkene utgjør et ganske tiltalende par, rotfestet i norsk folkemusikk, men utviklet i forskjellige retninger.»
«Bente Illevold og Anders Kregnes Hansen spiller med en nærmest symbiotisk forståelse, og gjør dette til en overraskende avslappet og hyggelig opplevelse.»
Guy Rickards – Klassiskmusikk.com https://www.klassiskmusikk.com/cd-anmeldelser/klangen-fra-de-dype-skoger/
5/6
«Her får vi virkelig oppleve hvor fint Illevolds utøvelse på instrumentet er. Hennes klang er fantastisk og ikke minst er samspillet med slagverkeren Anders Kregnes Hansen helt utrolig godt.»
Trond Erikson – Den klassiske musikkbloggen https://klassiskcd.blogspot.com/2020/04/den-vakre-melankolske-klangen.html
“Uttrykk skal komme fra hjertet og hodet, uavhengig av vanskelighetsgraden på den trykte siden. Bente beviser det poenget. Hun seiler / danser gjennom disse stykkene med en nydelig tone til enhver tid og med akkurat det rette uttrykket. ”
David Werden – Dwerden.com http://www.dwerden.com/forum/entry.php/810-New-CD-from-Bente-Illevold#.YOFY8egzaUk